Definisjonar av digital kompetanse

Søby, Erstad, Baltzersen og Krumsvik definerer digital kompetanse, men på litt ulike måtar. Søby meiner at ”digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet”. Erstad definerer digital kompetanse må tilnærma lik måte, men han har ikkje med ordet ”kreativitet”, og i staden for å seie ”kunnskapssamfunnet” bruker han omgrepet ”det lærende samfunnet”. Erstad legg altså vekt på at ein må ha kunnskaper og ferdigheter og rette haldningar når ein tek i bruk digitale medier i det lærande samfunnet. Søby er meir knytta til skulen då meiner eg då han også legg vekt på kreativitet og har med meistring i kunnskapssamfunnet.


Baltzersen deler omgrepet inn i seks komponentar i ein pyramide, der dei tre nederste komponentane er ”grunnleggjande digitale ferdigheter, digital navigeringskompetanse og kildekritisk vurderingsevne”. Krumsvik meiner ”Digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn og å vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane” (R. Krumsvik, 2007). Denne definisjonen er den som er mest relevant til ein skulekvardag, men også Søby sin som omfattar kreativitet i definisjonen meiner eg er mest like og dei seier det same. Eg meiner det er viktig at ein tek i bruk ordet kreativitet slik at ein kan leike seg til ny kunnskap slik at ein oppdagar kor kjekt og kor mange moglegheiter som fint når ein jobbar med IKT.