Lærerutdanningen som flaskehals

Morten Søby gjør i rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” denne definisjonen av digital kompetanse: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.” For å kunne greie å oppnå denne type kompetanse kommer rapporten med en rekke anbefalinger, og særlig et punkt synes jeg var veldig viktig; ”Lærerutdanning i en digital tidsalder”. Her nevner han at rammeplanen for lærerutdanningen må inkludere utvikling av digital kompetanse, både teoretisk og praktisk og at det må til en omstillingsprosess for lærerutdanningen.

Det er lærerene som skal lære elevene digital kompetanse, og det er lett å se svart/hvitt på hvorfor elevene i den norske skolen ikke er kompetente nok. Dette synet kommer godt frem i lyset i en artikkel som stod i Aftenposten 19. august 2009. Med overskriften ”Læraren er flaskehalsen” bruker Vibeke Kløvstad begrepet ”flaskehals” om lærerne når det gjelder IKT i skolen. Det går frem i artikkelen at noe av formålet med Kunnskapsløftet er at IKT skal brukes i fagene på alle trinn. ”I ITU Monitors kartlegging fra 2007 lå grunnskolen langt etter videregående skoler. Årets kartlegging viser at avstanden bare har økt.” står det videre, og Kløvstad mener det er lærerne som er flaskehalsene i forhold til elevenes digitale ferdigheter i skolen grunnet lærernes kompetanse, eller mangel på kompetanse.


Jeg stiller meg kritisk til denne måte å belyse saken på. Når en elev ikke får oppnådd målene sine i forhold til Kunnskapsløftet, som for eksempel å oppnå ulike ferdigheter i engelsk, RLE eller andre fag- er det da så enkelt å si at det var læreren som fungerte som en flaskehals i forhold til elevene sine ferdigheter? Jeg mener en må gå dypere inn i dette, og da blir det for enkelt å peke på at det er lærerne sin skyld at målet om digital kompetanse for elevene ikke blir oppnådd og viser til Søby sin rapport der det står; ”Lærerutdanningen ved universiteter og høyskoler er både en målgruppe og en kritisk faktor. Ferske lærere er en av pilarene for all fremtidig skoleutvikling. Uten at disse stiller krav til IKT-bruk i skolehverdagen og selv er digitalt kompetente, vil omstillingsproses­sene gå for sakte.” (Søby 2005)

Dette vil jeg gjerne spinne litt videre på, og omformulere Kløvstad sin påstand om det heller er lærerutdanningen som fungerer som en flaskehals for å utvikle digital kompetanse? Lærerutdanningen skal, som jo ligger i ordet, danne lærere, eller skape lærere. Da er det viktig at det i løpet av utdannelsen vil ta for seg IKT og hvordan nytte dette i skolen. At det må en omstillingsprosess med tanke på IKT i lærerutdanningen mener jeg er en selvfølge skal en holde tritt med den nye læreplanen, Kunnskapsløftet fra 2006. Jeg er selv relativt fersk som lærer og jeg mener det så absolutt burde være et større fokus på IKT i skolen og hvordan jobbe med digitale verktøy burde komme mye bedre frem i lærerutdanningen, ikke minst med tanke på hvordan bruke IKT i skolen; rett og slett lære å lære fra seg kunnskap!

Jo, man har selvsagt pedagogikk i lærerutdanningen og ja, man har praksis på ulike trinn, men jeg og flere av mine medstudenter savnet rett og slett det å lære å lære fra seg! Dette drar en selvsagt med seg i alle fag, og også innenfor digital kompetanse, for det hjelper så lite om en lærer fikk A på både oppgaver og eksamener når den læreren rett og slett ikke når ut til elevene sine. Når det er sagt finnes det helt sikkert utrolig mange lærere rundt om i landet som har stor digital kompetanse, og som er flinke til å bruke denne kunnskapen i undervisningen sin. Dette er jo kjempe flott, men jeg har en påstand om at denne kunnskapen ikke nødvendigvis ble utviklet på lærerhøgskolen.
Funnene som forskere ved Høgskolen Stord Haugesund samlet gjennom Skolefagundersøkelsen tok også for seg ”flaskehals” som begrep; ”Istedenfor å beskrive lærerens beskjedne bruk av IKT som en ”flaskehals”, gir funn fra Skolefagsundersøkelsen grunn til å beskrive beskjeden IKT-bruk som et uttrykk for lærerens faglige integritet. Lærere i norsk skole har både IKT-kompetanse og IKT-utstyr, men velger bevisst å bruke det lite for å kunne nå sine faglige mål med undervisningen.” (HSH, 2004) Ut fra dette vil jeg komme med en påstand om hvorfor lærerne velger å la være å bruke IKT så mye i undervisningen nettopp på bakgrunn av at de ikke vet på hvilken måte IKT kan være nyttig for å nå de ulike kompetansemålene. Over tusen lærere svarte på denne undersøkelsen, og det kan godt tenkes at flere av disse har digital kompetanse, de vet bare ikke hvordan lære fra seg denne kunnskapen og knytte den inn i de ulike fagene på skolen. Dermed vender jeg tilbake til min påstand om at det er lærerutdanningen som er den virkelige flaskehalsen i forhold til IKT i skolen.

Når lærerutdanningen har kommet et skritt videre i retning mot en digital kompetent skole, og vi får nyutdannede digitalt kompetente lærere som vet hvordan nytte denne kunnskapen i undervisningen og også vet hvordan lære den fra seg, er det også viktig at det stilles krav til etterutdanning av lærere. ”Høsten 2009 vil det stilles gratis studieplasser samt midler til vikarutgifter til rådighet for ca 1500 lærere. De fleste tilbudene vil være på 30 studiepoeng og vil bli gitt ved utvalgte høyskoler og universiteter på følgende fagområder:” (Udir 2009) Når det gjelder kompetanseheving av lærerne i skolen konkluderes det med følgende i ITU Monitor 2009: ”IKT kan gi bedre kvalitet til læreres undervisning og elevers læring, men det forutsetter god teknologisk infrastruktur, digitale læremidler av høy kvalitet og lærere som anvender IKT som et didaktisk redskap i undervisningen. En bevisst satsing på målrettet kompetanseheving hos lærere vil kunne bidra til å kunne redusere digitale skiller hos lærere og elever.”

På mange måter er integrering av IKT i skolen en moderniseringsprosess som det kan virke vanskelig å holde tritt med. Det er helt klart utfordringer når det gjelder digital kompetanse i skolen, og det er nok ikke bare en flaskehals, men problemet er mer sammensatt. Rom ble som kjent ikke bygget på en dag, men det er viktig at en møter elevene sine digitale behov og utryster dem med best mulig kompetanse før de skal videre ut i den digitale tidsalderen, og det ansvaret mener jeg ligger i utdanningen av lærere.


Referanseliste:

Vibeke Kløvstad, Aftenposten (2009) Læraren er flaskehalsen tilgjengelig fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536

Utdanningsdirektoratet (2009) Gratis videreutdanning for lærere tilgjengelig fra http://udir.no/Artikler/_Skoleutvikling/_Kompetanseutvikling/Gratis-videreutdanning-for-larere

Søby (2005) Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen Tilgjengelig fra http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf

HSH (2009) Spennende forskning om IKT i skolen Tilgjengelig fra http://www.hsh.no/nyheter/index.php?arkiv=2009090000001783